Brown tree snake
The brown tree snake is a slender, night-active snake that climbs well and hunts in trees and on the ground. It lives in coastal northern and eastern Australia, eastern Indonesia, Papua New Guinea and nearby islands. It is famous for harming wildlife on the island of Guam, where it was introduced by accident.1

Giftkraft
Giften kommer ut gjennom gifttennene eller tennene når den biter.
Hva gjør giften når den biter eller stikker?
It has two small, grooved fangs at the back of the mouth, so venom flows into the bite slowly rather than being injected in one go. The venom is weakly neurotoxic, meaning it affects the nerves, and may also damage cells locally. Its effects are trivial for adults, and it is mainly used to subdue lizards.1
Hvor farlig er den for mennesker?
Fare for mennesker: SmertefullDet kan gjøre skikkelig vondt, men det er nesten aldri alvorlig.The snake is considered aggressive when threatened but not dangerous to adult humans. Serious medical consequences have been limited to children, who are more affected because of their low body mass. On Guam, it has caused widespread power outages, pet losses and emotional distress to residents.1
Hva gjør den når den er redd?
When threatened it is highly aggressive, lunging and striking at the attacker repeatedly.1
Hvis den biter
- Vask bittet, hold personen rolig og skaff medisinsk hjelp. Noen arter (som boomslangen) kan være dødelige mange timer senere.
Ring alltid nødnummeret ditt først (112, 000, 911). Dette er generelle råd om førstehjelp, ikke medisinske råd. Grunnleggende førstehjelp
Hold deg trygg
- Aldri rør, fang eller ert et vilt dyr, selv et lite, og selv om det ser ut som det sover eller er dødt.
- Hold avstand. Hvis du møter en, hold deg rolig, gå sakte bakover og la den gå sin vei.
- Hvis en biter deg: hold deg rolig, hold deg i ro, ring nødnummeret ditt (112, 000, 911) eller kom deg raskt til sykehus. Husk hvordan den så ut, et bilde hjelper.
Den er ikke ute etter deg. Den bruker giften til å fange mat eller beskytte seg, og den gjemmer seg mye heller. Mer om hvordan du holder deg trygg
Hvor stor er den?
Hvor lang er den?
like lang som 4 huskatter fra snute til hale
like lang som 11 bananer etter hverandre
kunne løpt 100 meter på 60 sekunder (det raskeste mennesket trenger 9,6)Hvor stor er Brown tree snake sammenlignet med DEG?
Bare matte i nettleseren din. Ingenting lagres eller sendes noe sted.
Hvor rask er den?
Fakta
Snakes on Guam have been seen moving up large smooth cylinders using a method called 'lasso locomotion', which had not been recorded in snakes before. It is tiring, so they move slowly and stop often.1
On Guam, where prey is plentiful and there are few predators, the snakes have grown to 3 m, much longer than their typical 1 to 2 m in their native range.1
Shortly after World War II, the snake reached Guam by accident, probably as a stowaway in ship cargo or in aircraft landing gear. Its numbers then grew to unprecedented levels.1
Trained dogs are used on Guam to find and remove snakes before cargo and transport vessels leave the island.1
Female brown tree snakes have been seen performing courtship behaviours normally used by males, such as tongue-flicking and head-jerking.1
Brown tree snakes can survive for long periods without food.1
Mytejeger
Myte: The brown tree snake is a deadly snake that is dangerous to adults.
Sannhet: It is not considered dangerous to adult humans. Its venom is weak and serious effects have mainly been seen in young children.1
For gifteksperter
- Vitenskapelig navn
- Boiga irregularis
- Gruppe
- Bakfurede slanger
- Familie
- Colubridae2
- Rekkefølge
- Squamata
- Kontinenter
- Asia, Australia og Oseania
- Babyer
- The female lays 4 to 12 oblong eggs with leathery shells and may lay up to two clutches a year. The eggs hatch about 90 days later.1
- Fare for mennesker
- 2 / 5: Smertefull3
Hvor faktaene kommer fra
- Brown tree snake (Wikipedia (CC BY-SA 4.0))
- Boiga irregularis (iNaturalist): navn og klassifisering.
- Venom Wiki: farenivået, den typiske størrelsen og den gjettede farten er våre egne. Se hvordan vi regner dem ut: Slik vurderer vi faren.
Hvert faktum på denne siden har et tall som viser til kilden. Hvis vi har tatt feil, beklager vi, vi er dyrefans, ikke et vitenskapelig tidsskrift. Si fra til oss på [email protected], så retter vi det.
Bitt


Slik kjenner du den igjen