Dyeing poison dart frog
Gift i hudenSpiser: InsekterPassivt giftig, ikke aktivt giftigThe dyeing poison dart frog is a small, brightly marked frog from the rainforests of north-eastern South America. It is one of the largest poison dart frogs and one of the most colourful, with more than 30 recognised colour forms. Its skin contains toxins, so it is a frog to admire from a distance.1

Slik kjenner du den igjen
- The body is mostly black, with an irregular pattern of yellow or whitish stripes along the back, upper flanks and head.1
- The lower flanks, belly and throat have irregular blue stripes, and the legs are blue with small black specks.1
- The blue ranges from pale sky blue to royal, cobalt or navy blue, and some colour forms are mostly yellow, mostly blue or mostly whitish.1
- Adults usually measure around 5 cm from snout to vent. Females have circular toe discs and arched backs, while males are smaller and more slender, with heart-shaped toe discs and curved backs.1
Giftkraft
Huden er giftig. Den er farlig å røre, slikke på eller spise.
Hva gjør giften hvis man rører eller spiser den?
Its skin secretions contain alkaloids, which are toxic chemicals that interfere with nerve and muscle tissue. They can cause pain, cramping and stiffness, and in severe cases locomotor difficulties, convulsions, paralysis or death. In a reported case in Brazil, two men who handled the frog felt numbness within about 20 minutes, and the symptoms had gone after 40 minutes.1
Hvor farlig er den for mennesker?
Fare for mennesker: SmertefullDet kan gjøre skikkelig vondt, men det er nesten aldri alvorlig.The frog is toxic if eaten, and its skin toxins can affect anyone who handles it. In a reported case, two adult male photographers in the Brazilian Amazon both had mild numbness that passed within 40 minutes. Their symptoms could have been worse with longer contact or if there had been a wound where they touched the frog.1
Hva gjør den når den er redd?
Its bright colours warn predators that its skin secretions are unpleasant, and predators that bite it tend to link the colours with the pain.1
Hvis noen har rørt eller spist den
- Hvis noen har rørt en: vask hendene godt og ikke ta på øynene eller munnen. Hvis et barn eller et kjæledyr har slikket på eller spist en: ring Giftinformasjonen eller nødnummeret ditt.
Ring alltid nødnummeret ditt først (112, 000, 911). Dette er generelle råd om førstehjelp, ikke medisinske råd. Grunnleggende førstehjelp
Hold deg trygg
- Aldri rør, fang eller ert et vilt dyr, selv et lite, og selv om det ser ut som det sover eller er dødt.
- Hold avstand. Hvis du møter en, hold deg rolig, gå sakte bakover og la den gå sin vei.
- Hvis du har rørt eller spist den: ikke gni deg i øynene eller munnen, vask hendene og skaff medisinsk hjelp.
Den er ikke ute etter deg. Giften er der bare for at ingen skal spise den. Mer om hvordan du holder deg trygg
Hvor stor er den?
Hvor lang er den?
like lang som 2 byggeklosser på rad
kunne løpt 100 meter på 92 sekunder (det raskeste mennesket trenger 9,6)Hvor stor er Dyeing poison dart frog sammenlignet med DEG?
Bare matte i nettleseren din. Ingenting lagres eller sendes noe sted.
Hvor rask er den?
Fakta
It does not make its own poison. It gets the alkaloids from the ants and mites it eats.1
More than 30 colour forms, or morphs, have been recognised, and most are tied to a particular place.1
It is among the largest and most variably coloured of all poison dart frogs.1
Despite the huge variation in colour, the genetic differences between its populations are very small.1
It often lives in canopy gaps in the Amazon rainforest, where fallen trees hold water for its tadpoles.1
Mytejeger
Myte: The name tinctorius refers to the frog's many colours.
Sannhet: The name comes from legends of indigenous tribes who said they used frog poisons to make green parrot feathers change colour.1
Hvor faktaene kommer fra
- Dyeing poison dart frog (Wikipedia (CC BY-SA 4.0))
- Dendrobates tinctorius (iNaturalist): navn og klassifisering.
- Venom Wiki: farenivået, den typiske størrelsen og den gjettede farten er våre egne. Se hvordan vi regner dem ut: Slik vurderer vi faren.
Hvert faktum på denne siden har et tall som viser til kilden. Hvis vi har tatt feil, beklager vi, vi er dyrefans, ikke et vitenskapelig tidsskrift. Si fra til oss på [email protected], så retter vi det.
