Hispaniolan solenodon
The Hispaniolan solenodon is a small, furry, shrew-like mammal that lives only on the Caribbean island of Hispaniola, in the Dominican Republic and Haiti. It is one of the few venomous mammals in the world. It is shy and hard to see, because it is active at night and hides in burrows during the day.1

Slik kjenner du den igjen
- Dusky brown fur over most of the body, with a paler underside1
- Reddish fur on the sides of the head, throat and upper chest1
- Hairless tail, legs, snout and eyelids1
- A long snout with about a dozen long whiskers, up to 7 cm1
- Runs on the soles of its feet in an erratic, zigzag course, and is active only at night1
Forveksles ofte med: It resembles an oversized shrew. Adults are the largest living members of the shrew-like group (Soricomorpha), so they are much bigger than ordinary shrews.1
Giftkraft
Giften kommer ut gjennom gifttennene eller tennene når den biter.
Hva gjør giften når den biter eller stikker?
Its venom flows from saliva through a nearly closed channel in the second lower incisor. The exact chemical make-up of the venom is not known. In laboratory tests, a dose of 0.38 to 0.55 mg of venom per gram of body mass killed mice in two to six minutes.1
Hvor farlig er den for mennesker?
Fare for mennesker: SmertefullDet kan gjøre skikkelig vondt, men det er nesten aldri alvorlig.Its venom is strong enough to kill mice in minutes in lab tests. The animal is shy, nocturnal and hard to find, so encounters are uncommon.1
Hva gjør den når den er redd?
It has not evolved strong defences, as it has no natural land predators, and it is a slow, clumsy runner. When threatened, it makes a loud defensive "chirp" and an aggressive "squeal".1
Hvis den biter
- Vask såret godt og skaff medisinsk hjelp.
Ring alltid nødnummeret ditt først (112, 000, 911). Dette er generelle råd om førstehjelp, ikke medisinske råd. Grunnleggende førstehjelp
Hold deg trygg
- Aldri rør, fang eller ert et vilt dyr, selv et lite, og selv om det ser ut som det sover eller er dødt.
- Hold avstand. Hvis du møter en, hold deg rolig, gå sakte bakover og la den gå sin vei.
- Hvis en biter deg: hold deg rolig, hold deg i ro, ring nødnummeret ditt (112, 000, 911) eller kom deg raskt til sykehus. Husk hvordan den så ut, et bilde hjelper.
Den er ikke ute etter deg. Den bruker giften til å fange mat eller beskytte seg, og den gjemmer seg mye heller. Mer om hvordan du holder deg trygg
Hvor stor er den?
Hvor lang er den?
like lang som 4 bananer etter hverandre
kunne løpt 100 meter på 45 sekunder (det raskeste mennesket trenger 9,6)Hvor stor er Hispaniolan solenodon sammenlignet med DEG?
Bare matte i nettleseren din. Ingenting lagres eller sendes noe sted.
Hvor rask er den?
Fakta
It is one of the few venomous placental mammals. Its venom is delivered through grooves in its lower incisors.1
Genetic studies estimate that solenodons split from other living mammals about 78 million years ago.1
It was first described in 1833. It was rediscovered in 1907, but was again believed extinct by 1964.1
It has a bone called the os proboscidis that extends forward from the nostril to support the snout. This bone is not found even in other solenodons.1
It has no natural land predators, so it never evolved strong defences. Owls, feral dogs and cats, and small Asian mongooses can all prey on it.1
Individuals in captivity have lived for over eleven years.1
For gifteksperter
- Vitenskapelig navn
- Solenodon paradoxus
- Gruppe
- Giftige pattedyr
- Familie
- Solenodontidae2
- Rekkefølge
- Eulipotyphla
- Kontinenter
- Nord-Amerika
- Babyer
- Litters have one to three young after a gestation of over 84 days. The young are born blind and hairless, and usually only two survive because the female has two teats.1
- Levetid
- omtrent 11 år1
- Hvordan det går med den i naturen
- Endangered1
- Fare for mennesker
- 2 / 5: Smertefull3
Hvor faktaene kommer fra
- Hispaniolan solenodon (Wikipedia (CC BY-SA 4.0))
- Solenodon paradoxus (iNaturalist): navn og klassifisering.
- Venom Wiki: farenivået, den typiske størrelsen og den gjettede farten er våre egne. Se hvordan vi regner dem ut: Slik vurderer vi faren.
Hvert faktum på denne siden har et tall som viser til kilden. Hvis vi har tatt feil, beklager vi, vi er dyrefans, ikke et vitenskapelig tidsskrift. Si fra til oss på [email protected], så retter vi det.
Bitt

