Kokoe poison frog
Gift i hudenSpiser: InsekterPassivt giftig, ikke aktivt giftigThe Kokoe poison frog is a small, brightly striped frog that lives on the forest floor of western Colombia. It is one of the most poisonous frogs in the world. Its skin holds a toxin that can be deadly, so it should never be handled.1

Slik kjenner du den igjen
- Black back, sometimes with orange patches.1
- Green, yellow, orange or brownish gold stripes along each side of the body.1
- Black belly with blue or green dots.1
- The smallest of the poison dart frogs in its genus, Phyllobates.1
- Two forms exist: a smaller form with large stripes and a larger form with small stripes.1
Giftkraft
Huden er giftig. Den er farlig å røre, slikke på eller spise.
Hva gjør giften hvis man rører eller spiser den?
This frog is poisonous rather than venomous, because its toxin is held in its skin and does not come from a bite or sting. The toxin, batrachotoxin, is a steroidal alkaloid. It keeps the sodium channels in nerve and muscle cells permanently open, which stops the cells from resetting. The result is paralysis, and often death, as affected muscles stay locked in a contracted state.1
Hvor farlig er den for mennesker?
Fare for mennesker: Svært farligDen kan drepe en person som ikke får behandling.Wild frogs are extremely deadly to humans, and the toxin can be fatal in doses as small as 100 μg. Frogs raised in captivity are generally non-toxic.1
Hva gjør den når den er redd?
It releases its toxin from skin glands only when under stress.1
Hvis noen har rørt eller spist den
- Hvis noen har rørt en: vask hendene godt og ikke ta på øynene eller munnen. Hvis et barn eller et kjæledyr har slikket på eller spist en: ring Giftinformasjonen eller nødnummeret ditt.
Ring alltid nødnummeret ditt først (112, 000, 911). Dette er generelle råd om førstehjelp, ikke medisinske råd. Grunnleggende førstehjelp
Hold deg trygg
- Aldri rør, fang eller ert et vilt dyr, selv et lite, og selv om det ser ut som det sover eller er dødt.
- Hold avstand. Hvis du møter en, hold deg rolig, gå sakte bakover og la den gå sin vei.
- Hvis du har rørt eller spist den: ikke gni deg i øynene eller munnen, vask hendene og skaff medisinsk hjelp.
Den er ikke ute etter deg. Giften er der bare for at ingen skal spise den. Mer om hvordan du holder deg trygg
Hvor stor er den?
Hvor lang er den?
omtrent like lang som en binders
kunne løpt 100 meter på 100 sekunder (det raskeste mennesket trenger 9,6)Hvor stor er Kokoe poison frog sammenlignet med DEG?
Bare matte i nettleseren din. Ingenting lagres eller sendes noe sted.
Hvor rask er den?
Fakta
It is known as the third most poisonous frog in the world.1
Indigenous peoples of Colombia have used its poison on hunting darts.1
Unlike many other dart frogs, males do not wrestle. Rivals face off and call loudly until one backs down.1
Its mating calls are a loud, bird-like whirring twitter, which can last up to 45 seconds.1
Unlike other Phyllobates species, it does not breed in coconut shells. It lays its eggs in narrow tubes on the ground instead.1
Mytejeger
Myte: All poison frogs make their own poison.
Sannhet: These frogs probably do not make batrachotoxin themselves. They take it in from their diet of beetles, millipedes and flies, and from the leaf litter. That is why captive frogs are generally non-toxic.1
For gifteksperter
- Vitenskapelig navn
- Phyllobates aurotaenia
- Gruppe
- Pilgiftfrosker, padder og salamandere
- Familie
- Dendrobatidae2
- Rekkefølge
- Anura
- Kontinenter
- Sør-Amerika
- Babyer
- The female lays a clutch of eggs in leaf litter, averaging 15 to 20. After the eggs hatch, the male carries the tadpoles to slow-flowing water.1
- Hvordan det går med den i naturen
- Least Concern (IUCN), although its numbers and range are declining, mainly due to habitat loss1
- Fare for mennesker
- 4 / 5: Svært farlig3
Hvor faktaene kommer fra
- Phyllobates aurotaenia (Wikipedia (CC BY-SA 4.0))
- Phyllobates aurotaenia (iNaturalist): navn og klassifisering.
- Venom Wiki: farenivået, den typiske størrelsen og den gjettede farten er våre egne. Se hvordan vi regner dem ut: Slik vurderer vi faren.
Hvert faktum på denne siden har et tall som viser til kilden. Hvis vi har tatt feil, beklager vi, vi er dyrefans, ikke et vitenskapelig tidsskrift. Si fra til oss på [email protected], så retter vi det.


